OPPLYSTE FORBRUKERE ETTERSPØR NORSK HONNING

Etterspørselen etter honning har vært økende i de senere år, og markedet spør nå etter honningprodukter av mange slag, da større kunnskap hos forbrukeren har gitt innsyn i helseverdien av de forskjellige bieproduktene birøkterne tilbyr. Ved siden av honningen er det vel dronning-gelè, voks og propolis de fleste har kjennskap til, men der er mange flere, som heller ikke birøkterne eller matindustrien generelt har særlig god kunnskap om.

Honning inneholder rundt 200 forskjellige analyserte kjemiske forbindelser, men det kan nok finnes atskillig flere. Sammensetningen varierer mest med trekkplanter og årstider. Ukyndig behandling kan imidlertid endre både dens smak og kvalitet.

Honning er overmettet av sukker, der fruktose og glukose utgjør omkring 70 % av innholdet. Glykemisk indeks (GI) for honning er lavere enn for farin, og diabetikere kan derfor i mange tilfeller bruke honning uten fare. Enkelt forklart kan en si at honning lagres i leveren og opptas ikke direkte i blodet, slik som med farin. Selv en del leger er dessverre lite opplyst om dette og kan gi sine pasienter uheldige råd. Dessverre opplyses ikke GI på matvarer, og diabetikeren og andre forbrukere har derfor liten eller ingen mulighet til å velge sine matvarer ut fra GI. Den som er interessert kan finne GI for over 400 matvarer på www.glycemicindex.com. GI-verdier under 55 regnes som lave, mens over 70 regnes som høye. Glukose er referansen og har verdi 100 og fruktose 20. En rekke av stoffene i honning har antioksiderende effekter, og bidrar også til smak og farge på honningen. Disse er blant andre fenoliske syrer og flavonoider, visse enzymer (glukose oksidase-katalase), askorbinsyre (C-vit), metabolitter av karotenoider, organiske syrer, produkter av Maillard-reaksjoner, aminosyrer og proteiner. Fenoliske syrer og flavonoider er markører som knytter honningen til visse plantekilder. De fenoliske syrene er ofte derivater av benzosyre eller kanelsyre, mens flavonoidene tilhører flavonoler, flavoner og flavanoler. Disse forbindelsene er viktige siden de bidrar til farge, smak og aroma i honningen, og de tilfører dessuten honningen viktige helsemessige effekter så som redusert inflammasjon og betennelsesdempende egenskaper. Honning er bevislig krefthindrende, i større eller mindre grad avhengig av sammensetningen, som varierer med planteslag og trekkforhold.

Varmebehandlet honning taper en del av sine helsebringende og antiseptiske egenskaper. Honning som leveres industrielt varmebehandles og er derfor ikke like verdifull i medisinsk henseende som kaldprosessert honning. Når du kjøper honning fra birøkter får du kortreist honning, der kvaliteten kommer nærmest opp til den kvalitet biene produserer, og denne honningen er ikke varmebehandlet.

Det er for lite norsk honning på markedet, og det importeres derfor en god del honning fra land som Etiopia og Argentina, men det opplyses ikke. Denne blir varmebehandlet og kan selges til lavere pris enn den norske, men den opplyste forbruker kjøper likevel den norske honningen, og kjøper helst direkte fra birøkter. Birøktere opplever i dag at de får solgt all sin honning til langt over butikkprisen både på norsk og utenlandsk honning, og at honningen deres er utsolgt lenge før de kan levere årets honning til markedet. Dette indikerer at birøkterens pris fortsatt er for lav.

Høyeste pris oppnås på Manuka-honning fra New Zealand. Prisen er ca. 1000,- per kg i butikk. Det forbrukeren ikke vet er at også denne honningen er varmebehandlet, og har dermed redusert helsebringende effekt.  

De norske lyng- og bringebærhonningene er produsert fra felt som ikke sprøytes og som regel langt fra motorveier, byer og industri, og potensialet for å øke produksjonen er stort. Den aller beste kvaliteten får du i tavlehonning, som er ubehandlet og akkurat slik biene har laget den.