Lojalitet – lønnsomhet – rekruttering? (NB! DET ER EN TID SIDEN DETTE BLESKREVET, OG TALLENE VIL BLI JUSTERTIHT DAGENS VERDIER)

Det skrives fra tid til annen om lojalitet til Honningsentralen, som om Honningsentralens bestående skulle være birøktens overordnede mål. Mange birøktere kan kanskje klare seg godt uten HC. Dette fordi de kan levere det lille de produserer til en liten lokal kundekrets. De få yrkesbirøkterne vi har er imidlertid avhengige av å kunne levere til HC, dvs. at yrkesbirøkterne og HC står i et avhengighetsforhold til hverandre. 

Min betraktning av hvordan en ønskelig økonomi kunne se ut er basert på at en fulltidsbirøkter burde kunne ta ut en lønn på ca. 420.000,- som er ca. gjennomsnittelig lønnsinntekt i dag. Sammenligner en lønningene i f.eks oljeindustrien med lønninger i landbruket, ser en at lønnsnivået i oljeindustrien ligger 3 - 4 ganger høyere enn i landbruket, og til dels også høyere. En kan spørre seg hva som er mest verdifullt av det å produsere sunn og ren mat, dvs. helse, mot det å ta opp en råvare som i sin ytterste konsekvens øder vår planet?

Årlig arbeidsinnsats bør kunne settes til 2.000 timer. I tillegg til lønn kommer diverse sosiale utgifter, feriepenger, osv. som alt i alt utgjør vel 40 %. Med et normalt årsverk og gjennomsnittelig arbeidstid pr. kube på ca. 7 timer kommer vi frem til ca. 280 kuber. Dette klarer en person å håndtere og burde ideelt sett da kunne leve av sin arbeidsytelse. Slik forholdet er i dag må det en tilskuddsordning til om birøkteren skal kunne leve av sitt arbeid. Størrelsen på tilskuddet kan vi anslå etter visse forutsetninger. Total lønnskost for den enkeltes bidrift vil etter det som er nevnt ovenfor, utgjøre ca. 588.000,-. Regner vi kr. 2.000,- investert pr. kube og levetid 10 år, får vi en årlig fornying av materiell på ca. kr. 57.000,-. Lønn + fornying utgjør da ca. 645.000,- pr. år.

Med snitt honninghøst på 25 kg/kube og pris fra HC på kr. 30,- blir inntekten for eksempelet her ca. kr. 215.000,-. Det er innlysende at dette ikke går i hop, men de fleste birøktere henter jo inntekten sin fra andre hold, og driver sin hobby med ufortrøden glede.

Forenklet kan en anslå et evt. tilskudd slik:                           Kostnader        Inntekter

Inntekt fra HC (2000/7*25*30)                                                                      214.286,-

Kostnader (lønn + slitasje av materiell)                                  645.143,-

Balanse (Nødvendig tilskudd)                                                                        430.857,-

RESULTAT                                                                             645.143,-         645.143,-

Omregnet til honningpris ser vi at om birøkteren skulle motta en anstendig pris for sitt arbeid, burde honningprisen ligge på ca. kr. 90,-/kg. HC betaler ca. kr. 30,- og birøkteren betaler differansen, dvs. at tilskuddet burde utgjøre ca. kr. 60,-/kg.

Selger birøkteren direkte til detaljist oppnår han fra 70 – 90 kr per kg, og direkte til forbruker oppnår han fra 150 – 500 kr, og Manukahonning selges til sammenligning for kr. 800 per kg. En del forbrukere setter pris på å kunne få kjøpe honning fra ”sitt” distrikt og en liten birøkter kan tilby spesialprodukt som det neppe er hensiktsmessig for HC å ha i sitt produktspekter. Kan en vente at en birøkter som i beste fall produserer noen få hundre kg skal være ”lojal” mot HC, når han kan ta ut atskillig mer i sitt lokale marked? Lokalmarkedene er imidlertid ikke store nok for yrkesbirøkterne. De må levere i ”bulk” til HC eller evt. eksportere. Lønnsom drift betyr selvsagt ikke bare bedre priser, men også i høyeste grad effektivisering, herunder å støtte opp under det for birøkten livsnødvendige arbeid dronningprodusentene utfører, ved å kjøpe dronninger.  

For å kunne løfte honningprodusentene opp på det økonomiske nivå de fortjener, er det nødvendig å erkjenne realitetene og kalle en spade med sitt rette navn. Med hånden på hjertet vil trolig de fleste være enig i at HC er et stort pre for norsk birøkt, men smertegrensen for hvor lave lønninger birøkterne kan tåle, er nok for lengst overskredet. Det er faktisk birøkterne som ved den lave godtgjørelse for sitt arbeid i flere år har holdt liv i HC.  

Det er min ærbødige påstand at dersom ikke honningsentralen greier å øke prisene til produsentene vil yrkesbirøkten i Norge om ganske få år være historie.