Etter oppfordring vil jeg fortelle litt om birøkt, som først og fremst er en fantastisk interessant hobby, men kan også være en god levevei for den som ønsker det, og får det til. Det er flere biraser, og disse har forskjellige egenskaper. Birøkteren ønsker en snill bie som er lett å stelle og samler mye honning, og gjennom avl har en kommet frem til gode stammer, som selvsagt avlsmessig må vedlikeholdes. En munk ved Buckfast Abbey, Broder Adam, avlet frem en stamme snille bier som mange birøktere sverger til og i dag er det stort sett Buckfastbien, Krainerbien og den europeiske brune bien som benyttes, alle med forskjellige egenskaper. Noen starter f.eks ynglingen tidlig og noen samler til langt ut over høsten, etc. og egenskapene har derfor stor betydning mp hvor i landet en driver sin birøkt, dvs klima og tilgjengelig flora. Det er klimaet og trekkforholdene som bestemmer i hvilken grad birøkt kan drives på et sted.

Dronningen er en ”eggleggingsmaskin” som i perioder legger over 2.000 egg per dag, dvs. over sin egen kroppsvekt. For at egg og larver skal utvikle seg til bier trengs store mengder protein, som biene henter fra pollen i blomstene. Særlig viktig er seljeblomstringen om våren. Da utvikler bisamfunnet seg fra 6-8.000 som har overvintret til 40.000 eller mer i en kube. Når bimassen blir så stor våkner trangen til å formere seg. Det skjer ved at samfunnet svermer. Den gamle dronningen forlater da kuben med et stort antall bier og de finner seg ny bolig. På forhånd har biene laget ny dronning som flyr ut og parer seg med opptil 20 droner (hanner). Dronene dør etter paringen, da kjønnsorganet blir revet av (sånn kan det gå).

Å hindre sverming er en av de viktigste gjøremål birøkteren har. En sverm er jo tap av bier, og da også honning. Birøkteren velger ut en eller flere dronninger han vil avle på og tar egg fra denne som settes i pleie hos unge bier, som er i stand til å produsere dronning-gelè, som er det fòr larven skal ha. Etter 8 dager lukker biene cellen og etter nye 8 dager kryper den nye dronningen, og etter 5 dager er den kjønnsmoden og flyr ut for å pare seg. Etter paringen flyr ikke dronningen ut før den om kanskje et par år vil sverme. En dronning kan bli opptil 7 år gammel, men birøkteren skifter dronning hvert eller hvert annet år for å være sikker på at den ikke går tom for sæd. Ved paringen fylles dronningens sædblære og dronningen befrukter eggene ved å slippe ut en enkel sædcelle til hvert egg. Av dette blir det hunnbier, men disse fores ikke med dronning gele og utvikler derfor ikke eggstokker.

Når dronningen produserer droner (hanner) skjer dette ved at egget ikke befruktes. Dvs. at hannen ikke har en far og derved bærer gener bare fra dronningen, men dronningen har jo gener fra bestefaren, slik at de hannlige genene likevel blir ført videre. Pussig, men slik er naturen.

I gjennomsnitt samler et bifolk (en kube) ca. 25 kg honning per år, og i Øygarden er dette i hovedsak lynghonning. Prisen birøkteren kan få for honningen avhenger av hvor og hvordan han eller hun frembyr sin honning, og varierer fra kr. 30 – 500,-/kg alt etter hvordan og hvor flink birøkteren er til å selge sin honning. Det dyreste produktet er propolis, som koster ca. 10.000,-/kg.

Mest av alt er birøkt likevel glede over å oppdage og få innsikt i en liten del av det som skjer i naturen omkring en, og honning er først og fremst helse, men birøkt er kanskje mer en livsstil enn et yrke. Om du skulle ha interesse for å lære mer om birøkt er du velkommen til å ta kontakt. Og husk: Bier stikker ikke når de er ute for å samle pollen eller nektar, men bare når birøkteren løfter av taket på hjemmet deres og roter til i systemet deres, eller tar ut honningen.