OM PROPOLIS

Propolis har vært brukt i folkemedisin gjennom årtusener og har en rekke anvendelsesområder. Propolis produseres av bier og er basert på kvae innsamlet fra forskjellige slags trær, og er en svært seig, klebrig og brunlig masse, som inneholder forskjellige typer naturlig antibiotika.

Propolis kan bare løses i alkohol med minimum konsentrasjon 60 %. Dette kalles tinktur og leveres som regel på miniflasker med pipette. Når tinkturen for eksempel omtales som X 65 % inneholder den 65 % propolis og 35 % løsemiddel (sprit). Det er altså propolisinnholdet i tinkturen det refereres til og alkoholprosenten har ingen betydning for kvaliteten på tinkturen.

Propolis trenger flere måneder på å løses og kan leveres med eller uten alkohol. Tinktur uten alkohol er først blitt løst i alkohol og deretter blandet i vann. Blandingen vil bli hvit da harpiksoljene ikke er vannløselige og det må tilsettes emulgator for å få tilbake den brunlige fargen. Spriten dampes ut i vacuum ved lav temperatur. Vannbasert propolis er derfor mer omfattende å produsere, men nødvendig dersom den f.eks skal brukes som øyedråper.

For tiden leverer vi Propolis X65, men arbeider med å få til en produksjon av Propolis X20. Det er imidlertid ikke noe i veien for å blande en pipette X65 med 2 pipetter vann i de tilfeller litteraturen anbefaler X20.

Vi leverer også noe av honningen som "Propolishonning", dvs. at den er tilsatt propolis.

I dag godkjenner WHO propolis som et viktig helseforebyggende naturmiddel.

Etterfølgende notis (Cancer) har jeg hentet fra vitenskapelige arbeider dedikert til Den internasjonale Apimondiakongressen I Kiev 2013. Samlet utgjør disse en svært omfattende dokumentason om helseeffektene fra bienes produkter. Den videre tekst er hentet fra diverse hjemmesider og alt bør leses kritisk, men med åpent sinn.

Hellesøy, 10.10.2014

John Strandabø

Øygardsbi

5334 Hellesøy

  

Cancer

Cancer patients very often die not of the cancer; they die because their immunity system is destroyed by the modem cancer treatment remedies. Where propolis in combination with the royal jelly, bee-bread and herbs stimulates human immunity and can help human body to overcome the cancer.

Propolis is valuable because of its good combinability with chemotherapeutical remedies. It increases their medical effect and at the same time decreases their side effects. When in health crisis a human’s life is at stake propolis remedies in combination with all the modem medicines can be of great help.

In case of the stomach or duodenum cancer take the propolis-honey three times a day 30 minutes before meals.

In the folk medicine cancer is treated with propolis externally and internally. For the external usage "Propolis X65" is applied over the tumor, the spirit gradually evaporates and the propolis covers the inflamed sore properly. For the internal usage the 20% "Propolis EX" is taken by 1-2 full pipettes 30 minutes before meals. Propolis improves the immunity and metabolism and clears the body of chemical waste, so it frees the body from any blockages.

Propolis opprinnelse

Ordet Propolis kommer fra gammelt gresk og betyr "Foran byen", dvs. bymur.

Propolis i naturlig form er en hard og klebrig masse laget av honningbier. Biene bruker propolis til å sterilisere innsiden av bikuben.

Propolis inneholder bioaktive stoffer fra planter og brukes av bier som naturlig forsvar mot bakterier og virusangrep. Det er en spesiell isolasjon ved egglegging og ved inngangen i bikuben. Samtidig brukes propolis til mumifikasjon av uønskede besøkere, som andre insekter og mus.

I bikubben er det et veldig varmt (36 grader), fuktig, og selvfølgelig et søtt miljø som huser ca. 70 000 bier. Risiko for smitte er stor. Biene har et instinkt til å samle verdifulle plante- stoffer fra løv og frukttrær, fortrinnsvis fra knopper, og omdanne dem til en blanding vi kaller Propolis. Det er identifisert over 62 plantearter som biene bruker for å lage propolis. Fargen og lukten på propolis er avhengig av klima, geografi og tiden på året. Vanligvis kommer den i en brun farge.

En biefamilie samler gjennomsnittlig 80 gram propolis per år. Det er forskjell på samlet mengde og kvalitet pga typen på biene og klimaforholdene. Propolis er et fantastisk naturlig stoff som kan være biologisk aktiv i opp til 15 år. Honningbien regnes som det reneste vesen i dyreriket, siden det ikke er blitt funnet mikroorganismer på kroppen av en bie.

Siden antikken har bieproduktet propolis blitt brukt blant mennesker på grunn av sine unike egenskaper for helsen. Det gjør propolis til det eldste helseforebyggende naturmiddel vi har.

LITT HISTORIE

Egypterne var dyktige birøktere og brukte propolis til balsamering. Men det var den greske filosofen og naturforskeren Aristoteles (384 – 322 f.Kr.), som første gang beskrev ordet ”Propolis” i sinnaturvitenskapelige studie. Propolis var høyt skattet av egyptere, grekere og romere på grunn av stoffets helende egenskaper. Hippokrates, gresk lege og forsker (460-377 f. Kr.) anerkjente propoplis medisinske egenskaper, og anbefalte den til sårbehandlig, både innvendig (magesår) og utvendig (huden).

Propolis opprinnelse var et diskusjonstema mellom den romerske forfatteren Plinyj (23-79 e.Kr.) og naturforskeren Dioscorides (40 -90 e. Kr.). I den tiden Plinyj var interessert i Propolis, inneholdt hans 35 binds mesterverk Historia Naturalis en detaljert beskrivelse av propolis opprinnelse og bruk. Senere ble propolis beskrevet i Materia Medica, som er det mest kjente arbeidet til Dioscorides.

EGENSKAPER AV PROPOLIS/FORSKNINGSOMRÅDER I DAG

Antioksidative

Antibakteriske

Antivirale

Antisopp

Immunforsvars-stimulerende

Regenererende

Rensende/leverbeskyttende

Smertelindrende

Antiinflamatoriske (betennelseshemmende)

MODERNE FORSKNING PÅ PROPOLIS

Den første kjemiske analysen av propolis ble gjort i Tyskland i 1908. I 1927 definerte forskeren Wober J. flavanoidene i propolis for første gang. Forskning på propolis og apiterapi er et aktivt vitenskapelig område i mange land. Artikler i dag viser at propolis fra verdens forskjellige kontinenter har ganske like egenskaper og kjemisk struktur, selv om biene samler den fra forskjellige vekster.

For ikke så lenge siden ble Propolis også kalt ”russisk antibiotika” på grunn av den omfattende forskningen på propolis som ble gjort i dette landet etter andre verdenskrig. Det finnes mye forskning i hele verden i dagsom viser den antibakteriske, antibiotiske, sopp- og virusdempende effekten av propolis. (se nederst ved egenskaper).

Det er forskere fra Øst Europa, England, USA, Canada, Tyrkia, Japan, Tyskland og mange andre land som stadig publiserer artikler om propolis.

I dag godkjenner WHO propolis som et viktig helseforebyggende naturmiddel. Interessen for propolis øker på grunn av de mange unike egenskapene stoffet har for menneskets helse. KJEMISK STRUKTUR

Bare fra 1973 og 1994 ble det i International Bee Research Institute i Cardiff skrevet 52 artikler som gransket propolis kjemiske struktur, og mer enn 600 artikler om propolis spesielle egenskaper.

Propolis kjemiske struktur er kompleks. Før 1947 kunne man finne informasjon om 9 bestående komponenter. Vitenskapelige metoder i dag kan identifisere 250-300 kjemiske forbindelser i propolis.

I naturlig form består propolis av plantestoffer som harpiks og balsam, bivoks, eteriske oljer, pollen, nektar og enzymer fra biene.

Bioflavanoider utgjør 10-20 % i propolis og er den største biokjemiske gruppen i stoffet. Pinocembrin, pinostrobin, galangin, quercetin, kaempherol, apigenin, naringenin, fisetin, rhamnetin, luteolin, tectocrysin er noen eksempler på de mange flavanoider i propolis. Propolis inneholder også vitaminer og sporstoffer, organiske syrer, ester, fytosteroler.

Disse komponentene har en rekke kjente antioksidantive, antibakteriske, betennelseshemmende, rensende og regenererende egenskaper. Quercetin, kaempferol, apigenin og luteolin er mest kjent for sine vevstyrkende og regenererende evner. Bare disse fire flavanoider er bevisst å ha fra 10 til 50 biologiske funksjoner.

Andre verdifulle elementer i propolis er også viktige: Ester, organiske syrer som for eksempel terpenoider er ansvarlige for smertelindrende effekt. Unikt i propolis er også CAPE, fytokjemisk binding (internasjonalbetegnelse: caffeic acid phenethyl ester), som det ble forsket på grunn av den anti-inflammatoriske effekten i forhold til athritis.

Propolis inneholder ikke sukker, lipider eller proteiner.

 

PROPOLIS MANGFOLDIGE SIDER

Som forebyggende middel bidrar propolis til å styrke immunsystemet, og den kan redusere sjansen for at vi blir bli smittet av bakterier og virus. Den kan dempe smerte og betennelse. Den er desinfiserende, og er kjent i folkemedisinen som et naturlig antibiotikum som virker uten å ødelegge den vennlige bakteriefloraen i kroppen.

Propolis har også vært prøvd med hell på bakterier som er resistente mot antibiotika. Samtidig er det forskning på bruk av propolis sammen med farmasøytisk antibiotika, som viser at propolis forbedrer antibiotisk behandling, gjør den mer effektiv. (J.F)

Propolis har et bredt virkeområde: Infeksjoner i munn/svelg/hals og i luftveiene, bihulebetennelse, bronkitt, øreverk, periodontale sykdommer, infeksjoner i urinveiene, sårbehandling, eksem, mage- tarminfeksjoner (også virus), gastritis, arthritis, conjuctivitis.

Selv om propolis brukes til behandling av forskjellige lidelser, regnes den ikke som et universalt legemiddel.

Artikkel i Integral No. 360, Spania, 2009. Salud gracias a les abejas.

Antioksidative

De siste 30 årene har det vært stor interesse blant forskere over den positive effekten av antioksidanter. Kliniske rapporter viser at behandling med bioflavanoidene er gunstig i behandling av forskjellige lidelser, som reumatisme, spontaniske aborter, høyt blodtrykk, hemoroider og leverbetennelse.

Bent Havsteen, MD i universitetet i Kiel har publisert en studie som forteller om hvordan bioflavonoider i propolis kan nøytralisere virusceller. Dr. Havsteen sier: ”Effekten av bioflavanoider i propolis er nesten identiske med effekten av aspirin. De blokkerer det samme enzymet. Fordelen med propolis er at den gir ikke noen bivirkninger, for eksempel ved sår hals og betennelser. Bioflavanoidene i propolis blokkerer faktisk dannelsen av prostoglandiner, som forårsaker smerte. Det er som å bygge forsvar mot forkjølelsessymptomer.”

Den samme forskeren hevder også at bioflavanoider i propolis stimulerer hvite blodlegemer til å produsere interferon, et hormon som er sentralt i immunforsvaret. De antioksidative egenskapene til propolis er også kartlagt av andre forskere. Antibiotiske/antibakteriske

Propolis antibiotiske egenskaper er et stort forskningsområde, og det mest kjente. Bare i perioden 1973-1994 ble det publisert 67 vitenskapelige rapporter om dette. (International Bee Research Association, Cardiff, UK). Men arbeidet på dette feltet begynte tidligere, i 1947 i veterinær instituttet i Kazan, i den daværende Sovjet Unionen. Den russiske forskningen dominerte på den tiden. I 1958 presentert Feuereisl og Kraust en studie som tydet på at propolis var effektiv mot tuberculosis bacili (mycobakterium). 1960 demonstrerte franske forskere bakteriostatisk effekt på Bacillus subtilis, Proteus vulgaris and Bacilus alvei. Allikevel, i Institut Pasteur i Frankrike ble flavanoider som galangin og pinocembrin (bestående elementer i propolis) identifisert som de sterkeste i forhold til antibiotisk virkning. I 1973 kartla V.P. Kivalkina og V.I. Gorshunova et viktig arbeid over propolis-effekt, i kombinasjon med antibiotika mot Staphylococcus aureus og E.colli. I 1986 demonstrerte forskere fra Tsjekkoslovakia hvordan propolis kunne påvirke proteinsyntesis av bakterier. Det ga ny innsikt i propolis anti-mikrobiske egenskaper.

Den amerikanske forskeren Lloyd Lindenfelser publiserte en artikkel i American Bee Journal som beskrev positiv propolis effekt mot 25 av 39 arter av bakterier.

Interessant informasjon fra Universitetet i Ferrara, Italia. I 1996 testet en gruppe forskerne antimikrobiske og soppmotvirkende egenskaper av flere produkter med propolis ekstrakter. De fant ut at 30 prosent av olje, etanol, propylene glykol og glyserin ekstrakter hadde forskjellige virkninger. Ekstrakter laget med glyserin var mindre holdbare mot mikrobisk utvikling enn andre preparater i sammenligning. Anaesthetic/Smertelindrende

Dette er en av de mest overraskende egenskapene propolis har. Hvem som helst som tygger rå propolis eller bruker dråper (etanol-ekstrakt) kan kjenne en smertelindrende effekt i munnen. Propolis ble historisk sett brukt mye for å redusere smerte i utvortes sår, brannskader og munnsår. Forskerne var selvsagt interessert i det, og i 1957 fant en russisk forsker, Prokopovich (sitert i ”American Chiropractor” januar – februar utgave) ut at etanoltinktur av propolis ga en smertelindrende effekt som var sterkere en cocoine og procoine fra daværende data. Lignende eksperimenter ble gjort i Veterinary Institutet i Bulgaria, Tsakov i 1973. Disse bekreftet lignende smertelindrende effekt av propolis etanol-ekstrakt. I 1979 fant tyske forskere ut mer om etanol-ekstrakt av propolis, spesielt flavanoider pinocembrin, pinostrobin og caffeic acid (syre).

Antifungi/propolis mot sopp

Sopp-problematikken i idagens samfunn vokser stadig. Behandling av sopp med medisiner er vanskelig fordi dette er også et miljøproblem. Det brukes mye materialer som er laget fra plast og som ikke er miljøvennlige. Sopp tilpasser seg og blir resistent mot de mest avanserte kjemiske preparater. Nye medisiner forårsaker komplekse forandringer i kroppen, spesielt de som er ansvarlige for immunforsvaret. Propolis stopper veksten av sopp i råtnende trær i skogen. Trærne som biene samler propolis fra produserer resiner som forsvarer dem mot soppangrep. Propolis hjelper til å kontrollere Microsporum sp., en sopptype som forårsaker ringorm, og Trichtophyton sp. som forårsaker hud- og neglesopp. Propolis er ikke veldig effektiv mot dyptliggende eller innvortes sopp. Men i cellekulturer stopper propoplis veksten av Candida albicans, og har vært effektiv mot vaginale og orale infeksjoner. Propolis er også blitt brukt mot sopp som har forårsaket bihulebetennelse, og har vist positive resultater.

I 1974 bekreftet de tsjekkiske forskerne at propolis har en viss effekt mot 38 sopp- arter, inkludert Candida albicans. Igjen, i 1989, testet de tsjekkiske forskerne 10 prosent propolis etano-ekstrakt og bekreftet positiv propolis-effekt mot 17 sopp- patogener. Av sju komponenter som ble testet isolert var tre av dem identifisert som fungisider (soppdrepende).

 

LITTERATUR LISTE

1. Prof.dr.med. Antanas Gendrolis: Propolis, 2010.

2. Ph.d. C. Leigh Broadhurst: Users Guide to Propolis, Royal Jelly, Honey and Bee Pollen, 2005.

3. Paul Ussusic, Dr.Bi, Dreyer forlag 1983.

4. James Fearnley: Natural healing from the hive, 2001.

5. Integral No. 160: Salud gracias a las abejas, Madrid 2009

NATURENS ANBEFALING - PROPOLISPropolis er et naturlig antibiotikum som fremstilles av bier for å holde bikuben steril og fri for bakterier. Det er en utbredt oppfatning at biene bruker propolis for å sikre sin egen helse. I en bikube kan det finnes over 60.000 bier. Uten en eller annen form for sykdomsvern er det trolig at en så tett populasjon ville føre til sykdom og masseutryddelse. Det er derfor et faktum at det er usedvanlig lite sykdom blant bier, noe man tror blant annet skyldes propolis.

Propolis dannes av harpikslignende stoffer fra trær og planter. Dette stoffet tar biene med seg til bikubene, hvor det bearbeides til en slags gråbrun masse. I selve oppbygningen av kuben brukes middelet som en sement, og rundt kubens inngang som en sterk antiseptisk beskyttelsesring.

I naturlig form er propolis effektivt mot flere typer bakterier virus og sopp, og forskning på dette området viser at bakteriene ikke blir immune mot propolis, slik det ofte skjer med penicillin. Propolis inneholder dessuten en lang rekke viktige mineraler og vitaminer. Franske forskere har påvist mer enn 400 forskjellige bestanddeler i propolis.

IKKE GODKJENT SOM LEGEMIDDEL

Propolis er kjemisk sett et svært komplisert stoff. Det var de to franske vitenskapsmenn og professorer ved Pasteur-instituttet i Paris, P. Lavie og Remy Chauvin, som fant ut at propolis har svært sterke antibiotiske egenskaper, det vil si samme egenskaper som forskjellige typer penicillin. Selv om mange av produktene er bevist effektive, så er det et problem for produsenter av legemidler at de ikke kan standardiseres. Sammensetningen av propolis varierer selvsagt etter trekilder, klima og fra år til år. Godkjente legemidler skal være like fra porsjon til porsjon. Ved å sette krav til reproduserbarhet vil all naturmedisin falle utenfor, og legemiddelindustrien greier ved dette kravet å eliminere naturproduktene som legemidler, til tross for dokumenterte effekter fra naturmedisin som ofte overgår fabrikkfremstilte preparater, hvor råstoffene likevel må hentes fra naturen, men med den forskjell at de de får tilsetninger som kan gi forskjellige helsereduserende bivirkninger.

I Øst-Europa har en undersøkt kjente virkninger av bieprodukter for å kunne bruke dem målrettet. Særlig i det tidligere Sovjetunionen og Romania har en forsket på apiterapi (behandling av sykdom og plager med produkter fra bier). Ifølge dr. med. Stefan Stangaciu, spesialist i apiterapi, kan en i litteraturen finne apiterapibehandlinger til over 700 forskjellige sykdommer og han hevder at det er gjort over 400 forsøk bare på propolis. I eksempelvis Romania finnes egne apiterapiklinikker. Det finnes en rekke publiserte studier fra både USA, Canada, Japan et cetera. Forøvrig arrangeres jevnlig symposier innen apiterapi over hele verden.

En propoliskur kan ha gunstig effekt ved sykdommer der det er viktig å styrke kroppens immunforsvar. Mest opplagt er bruken av Propolis ved sykdommer i svelg og munnhule. Russiske undersøkelser har vist at Propolis øker organismens naturlige motstandskraft, fremmer dannelsen av antistoffer, forhøyer cellenes evne til å uskadeliggjøre bakterier, forhøyer blodets proteininnhold og framskynder dannelsen av nytt, sunt vev. Propolis anbefales derfor særlig ved lidelser som forkjølelse, halsbetennelse, bihulebetennelse, bronkitt, magesår, underlivsbetennelse, psoriasis og andre former for eksem, urinveisinfeksjoner og gikt.

NOEN NORSKE ERFARINGER

Inger Grimnes, Sandnes:

For første gang på 10 år har jeg ikke vært sengeliggende med halsbetennelse, høy feber og kraftig influensa - noe jeg har vært sterkt plaget av de siste årene. Grunnen er at jeg nå bruker Arizona Propolis Tabletter straks jeg kjenner at jeg "brygger" på noe. Får selvfølgelig noen symptomer med litt hoste og snue, men unngår å bli skikkelig syk. Pleier å ta 2-3 tabletter daglig når jeg merker at noe er på gang, og fortsetter til jeg er helt frisk. Propolis tabletter anbefales på det varmeste. De virker!

Berit Nilsen, kinesiolog, Farsund: Tilbakemeldinger jeg får fra pasienter er ofte undring over at Propolis tabletter kan virke så fort og være så effektive. De kan tas med èn gang du kjenner tegn til f.eks. begynnende bihulebetennelse, vondt i halsen, tett nese - eller at kroppen brygger på en forkjølelse. Virkningen av propolis skjer i løpet av et par timer ved hemoroider, magekatarr etc. Disse burde alle ha i hus!

Sally Ann Serigstad, Lye:

Etter å ha gått med bihulebetennelse hele høsten, og tatt to forskjellige penicillinkurer, fikk jeg høre om Arizona Propolis Tabletter. Jeg kjøpte en boks, og fikk ny forsyning etter noen uker. Jeg var så glad for å bli kvitt bihuleproblemene jeg hadde slitt med i flere måneder. Jeg tok 3-4 tabletter daglig, og etter et par uker var alt borte! Nå bruker jeg og mannen dem så fort vi kjenner noe er på gang.

Referanser:

Churchill, R. - American Chiropractor, 34-38 (January-February 1980)

First and Second International Symposia on Propolis, Czechoslovakia (1976/1978)

Hill, R. - Propolis, The Natural Antibiotic, Thorsons, Wellingborough, England (1977)

Jones, S. - Let's Live, 112-118 (Oct. 1979)

Kravcuk, P. - Doctoral Dissertation, Kiev Univ., USSR (1971)

Vosnjak, M. - The Miracle of Propolis, Thorsons, Wellingborough, England (1978)

Bieprodukter

Honning har vært brukt til sårbehandling i flere tusen år, og honning brukes fremdeles i India til sårheling og lindring av øyenplager der folk ikke har tilgang på industrilegemidler. Gasbind vætet med honning har også vært brukt av vestlige leger på sår og forbrenninger. Honning og propolis er kraftige, naturlige antibiotika, og både propolis og bidronninggelè inneholder stoffer som har anti-cancer (krefthemmende) egenskaper. Det er imidlertid ikke dekning for å markedsføre biprodukter som vidundermidler som kan kurere alt fra åreforkalkning til kreft. Det er viktig å huske at alle bieprodukter, selv om de markedsføres som ”rene” og ”naturlige”, kan inneholde skadelige mikro-organismer og forurensninger av tungmetaller, pesticider (insektmidler) og andre kjemikalier. På internett kan det dessverre finnes villedende markedsføring med til dels kraftige helsepåstander. OBS! Bieprodukter som propolis og bidronninggelè kan inneholde rester av pollen. Mennesker som er allergiske for pollen og bistikk kan reagere på bieprodukter med utslett, eksem, luftveisproblemer og - i alvorlige tilfeller, anafylaktisk sjokk som er livstruende og krever umiddelbar legebehandling. Bieprodukter må brukes med varsomthet, og allergiske mennesker bør bare bruke dem i samråd med lege.

Propolis:

Bier er svært utsatt for angrep fra bakterier og vira, slik som biedøden i Europa på grunn av yngelråte viste i 2010. Biene bruker propolis som beskyttelsesmiddel. Propolis dannes ved at biene samler kvaeaktige stoffer fra bark og blader på trær, blander den med voks og andre substanser og bruker dette ”limet” til å tette, isolere og beskytte bikuben. Når biene skal ut og inn i kuben bruker de propolis til å desinfisere seg med. Allerede i det gamle Hellas ble propolis brukt til å hele ut- og innvendige sår. Propolis er et naturlig antibiotikum og som virker styrkende på immunsystemet. Det er kalt ”naturens penicillin” og har vist seg effektivt ved flere tilfeller der skadelige bakteriestammer har vært resistente mot antibiotika.

Propolis virker, i motsetning til industrielt fremstilt antibiotika, også mot virus, og stoffet har sjelden skadelige bivirkninger. Spesielt ømfintlige personer kan imidlertid utvikle kontaktallergi, særlig ved gjentatt bruk. Propolis består av 50-70 % harpiksstoffer, 30-50 % voks, 5-10 % bipollen og 10 % eteriske oljer. Det er også identifisert en rekke andre kjemiske stoffer, blant annen flavonoider som gir den gule fargen. Propolis inneholder dessuten fenoler i form av kaffesyre og kaffesyrederivater. Det er påvist 16 ulike aminosyrer i propolis, og det sies at den inneholder alle vitaminene med unntak av vitamin K. Av 14 livsnødvendige mineraler er det visstnok bare svovel som ikke finnes i propolis. Dessuten har stoffet en naturlig antioksidantvirkning som tilsvarer vitamin E. Propolis virker lokalt smertestillende, antiseptisk, sårhelende, antiviralt og immunstimulerende. Det er ogsåbeskrevet antiinflammatorisk og anti-blodplatesammenklumpende (anti-blodpropp) virkning. Ikke minst er det vist at propolis har en hemmende virkning på magesårbakterien Heliobacter pylori. Propolis stimulerer cellenes stoffskifte og delingsprosess, og inneholder kaffesyre som skal ha en beskyttende virkning i tykktarmen. OBS! Forsiktig ved allergi og eksem! Til innvortes bruk anbefales propolis ved sår i mage-tarmkanalen og infeksjon i øvre luftveier. Som utvendig remedium i bad, lotion eller krem anbefales den mot hud- og slimhinneproblemer, munnsår og skinnbenssår. Propolis brukes som salve, omslag, plaster, tabletter m.m. ved allergi, brann- og støtskader, herpes, utmattelse, sår hals, tett nese, luftveisinfeksjoner, forkjølelse, influensa, hoste, kviser, hudsykdom, solforbrenning, samt andre ut- og innvendige sår. Den farmakologiske virkningen av propolis er først og fremst hemming av både gramnegative og grampositive bakterier, gjær, sopp og proterozoer (encellede organismer). Den hemmer bl.a. gule stafylokokker, men har ikke vist seg så effektiv mot Salmonella og E. coli-bakterier. I dyreforsøk har propolis motvirket magesår og regenerert brusk og beinvev. OBS! Propolis kan forsterke effekten av visse antibiotika mellom ti til hundre ganger.

Honning:

Honning lages av bier som samler blomsternektar, og smaken på honningen avhenger av hvilke blomster biene samler nektar fra. Det finnes f. eks. sommerhonning (fra sommerblomster), lynghonning, akasiehonning og bringebærhonning. Honning er et energigivende stoff som inneholder varierende mengder av monosakkaridene glukose og fruktose. Den kan være lys til mørk gul, fra nesten fast til tyntflytende. Når honning lagres vil den bli fastere fordi sukkeret etter hvert krystalliserer. Det kan jukses med honning ved at den tilsettes vanlig sukker, og en slik honning vil være av lavere kvalitet. OBS! Honning kan inneholde bakterier og andre mikroorganismer, og skal av den grunn IKKE gis til spedbarn under 1 år. Honning kan også inneholde pollen som allergikere kan reagere på. Det finnes trolig dekning for at honning har antibiotisk, antiviral, anti-inflammatorisk, laksativ (avførende) og ekspektorant (slimløsende) virkning, og at den inneholder antioksidanter, vitaminer, mineraler og aminosyrer. Honningprodusenter og andre forkjempere tillegger honning en rekke andre medisinske virkninger, men disse er dårlig fundert. Den greske legen Hippokrates hadde flere honningbaserte oppskrifter for hudlidelser og sårpleie. I det gamle Egypt ble honning brukt mot grå stær, åpne sår, kutt og forbrenninger. Under den 2. verdenskrig brukte tyske leger en blanding av tran og honning på soldatenes sårskader. Honning renser og klarer halsen og er derfor nyttig for sangere og andre som bruker stemmen mye. I det gamle Roma ble honning anbefalt som søvnfremmende middel. Varm melk med honning er et gammelt kjerringråd mot forkjølelse og sår hals, men anbefales ikke ved hoste med slimdannelse fordi melken øker slimdannelsen. I slike tilfeller er det bedre med honning i urtete (f. eks. timian, lind og kamille) tilsatt ingefær, rød solhatt og evt. hvitløk. OBS! De helsefremmende enzymer i honning nedbrytes ved temperaturer over 40 grader, og te og varm melk bør derfor avkjøles før honningen tilsettes. Bipollen: Når biene samler nektar fra blomster kommer de i kontakt med blomstens støvbærere slik at pollen (blomsterstøv) fester det seg på bienes poser på bakbeina. Biene spiller en viktig rolle idet de overfører pollen til blomstenes arr og dermed pollinerer (befrukter) blomster, bær og frukttrær. Uten befruktning dannes det ingen frukt, bær eller frø, og det er derfor vanlig å ha bikuber i frukthager. Biene samler pollen som mat i kuben, og den kan hentes ut direkte eller fra vokskaker. Det er dokumentert at enkelte personer som har vært hardt plaget av pollenallergi/ høysnue er blitt desensibilisert og dermed kurert for allergien ved å spise bipollen fra området de bor i, men det er ogsårapportert om mange bivirkninger. Mennesker som er allergiske for en bestemt type pollen kan reagere kraftig hvis denne pollentypen finnes i bipollen de inntar. Dessuten kan det oppstå kryss-reaksjoner med andre typer pollen, eller de kan reagere på pollen fra andre blomsterarter i samme familie. Burot, gresspollen (bl.a. timotei) og bjørk er oftest ”synderne” som utløser høysnue. Mange er dessuten allergiske mot planter fra korgplantefamilien som bl.a. omfatter rød solhatt og løvetann. Det er også vanlig med kryssreaksjon til matvarer dersom man har pollenallergi. Allergiske personer må derfor advares mot å bruke av bipollen på egen hånd da det kan fremkalles sterke allergiske reaksjoner med astma og mulig anafylaktisk sjokk. Hvis allergikere vil forsøke bipollen må det gjøres i samråd med, og under overvåkning av, lege. Bipollenprodukter er vanligvis ikke til salgs i helsekostforhandlere, men kan bestilles på internett. Stoffene som finnes i bipollen kan til en viss grad være avhengig av hvilke blomsterarter biene beiter på. Produsenter og forhandlere av bipollenprodukter reklamerer ofte med at produktene inneholder vitaminer, mineraler, enzymer, aminosyrer og naturlige antibiotiske stoffer, men fordi enzymer og aminosyrer nedbrytes i fordøyelseskanalen og dermed ikke opptas direkte kan de ha en lav bio-tilgjengelighet. Man må også huske på at rå bipollen kan inneholde uønskede mikroorganismer. Bipollen bør ikke brukes under graviditet og ammeperiode, og bør brukes med forsiktighet av alle andre. Videre lesning: Jean Carper (1999) skriver om positive erfaringer med bipollen mot høysnue i boka Mirakelkurer. Kritiske kommentarer om bruk av bipollen finnes på www.quackwatch.org. Bidronninggele (Royal jelly, Gelès Royal) er et sekret som utskilles av arbeidsbiene som næring til larvene. De larvene som utvikler seg til bidronninger fôres utelukkende med bidronninggelè, og de er ferdig utviklet på 15,5 døgn mot 21 døgn for arbeidsbiene. I motsetning til arbeidsbiene som bare lever i noen måneder lever bidronningene i flere år, og på denne tiden kan de legge tusenvis av egg. Det er nok disse egenskapeneved dronningbiene som har gjort bidronninggelè myteomspunnet, og man har betraktet den som foryngelsesmiddel, afrodisiakum og fruktbarhetsmiddel. Dessverre har ikke bidronninggelè slike magiske egenskaper, men den inneholder likevel mange nyttige stoffer. Bidronninggelè er tyntflytende, delvis løselig i vann og ganske sur (pH 3,6-4,2). Geleen består av 60-70 % vann, 12-15 % protein, 10-16 % sukkerarter, 3-6 % fett samt mindre mengder vitaminer, mineraler og frie aminosyrer. Sukkerartene er, som i honning, hovedsakelig fruktose og glukose. Fettet i bidronninggelè inneholder noen sjeldne, kortkjedete fettsyrer. De viktigste mineralene er, i avtagende rekkefølge, kalium, kalsium, natrium, sink, jern, kopper og mangan. Bidronninggelè inneholder mange vitaminer, men ikke de fettløselige A, D, E og K. Det finnes dessuten ørsmå mengder av det mannlige kjønnshormonet testosteron, men ikke nok til å gi noen fysiologisk hormoneffekt. Andre stoffer er nukleotider (proteiner som inngår i DNA), fosfatene AMP, ADP og ATP, acetylkolin og glukonsyre. Bidronninggelèens bakteriehemmende virkning på grampositive bakterier, som omfatter både stafylokokker og streptokokker, skyldes trolig det store innholdet av aminosyrer. Den inneholder blant annet et kraftig bakteriedrepende protein som ble oppdaget av japanske forskere og kalt royalisin. In vitro kan bidronninggelè hemme utviklingen av kreftceller, og in vivo forsøk med mus utført i Japan viste at forebyggende inntak av bidronninggelè hemmet kreftutvikling av langsomt voksende svulster. Sarkomer (en type svulster) utviklet seg bare til 1/5 av størrelsen når musene fikk tilskudd av bidronninggelè, men den hadde ingen effekt på raskt utviklet leukemi. Dyreforsøk har vist raskere vektøkning hos unge dyr som fikk bidronninggelè, og det er også registrert positiv effekt på reproduksjonsevnen. Injeksjoner viste økt hemoglobininnhold og økt antall røde blodlegemer hos dyr, samt raskere heling av beinbrudd og hudskader. Bidronninggelè er også brukt for åstimulere veddeløpshester. Det finnes en rekke kliniske forsøk med bidronninggelè, særlig i Øst-Europa, men disse forsøkene er som oftest beheftet med vitenskapelige svakheter. Bidronninggelè anses for å virke generelt styrkende, stimulerende og euforisk (oppløftende). Selv om effekten ikke kan anses som vitenskapelig dokumentert har mange mennesker som har tatt bidronninggelè rapportert om økt velvære, mindre tretthet og større fysisk ytelse, bedre innlæring, bedret hukommelse samt større selvtillit. Premature babyer har vist bedret utvikling etter tilskudd av bidronninggelè, og noen mener den også styrker immunforsvaret. Kliniske forsøk på mennesker har vist at bidronninggelè kan senke kolesterol- og triglyseridinnholdet i blodet. Nyere forskning utført mellom 1996 og 2004 har vist at bidronninggelè kan forlenge livslengden hos mus, trolig som følge av redusert oksidativt stress. Dyreforsøk har også vist at bidronninggelè kan redusere utmattelse etter hard fysisk aktivitet. Det er registrert sterke allergiske reaksjoner på bidronninggelè i form av akutt astma, anafylaktisk sjokk og død hos atopiske personer (IgE-hypersensitivitetsreaksjoner). Bidronninggelè kan likevel hemme dannelsen av pro-inflammatoriske cytokiner (en type signalstoffer) i aktiverte makrofager. (Utskillingen av cytokiner er en del av immunforsvarets respons på allergener, og en viktig del av en allergisk reaksjon.) Bivirkninger: Det er ikke registrert toksisk virkning av bidronninggelè i dyreforsøk, og det er heller ikke påvist økt mutasjonsfare. Tidligere ble bidronninggelè gitt som injeksjoner som kunne gi alvorlige allergiske reaksjoner. Også ved oralt inntak (gjennom munnen) og utvendig påsmøring kan det oppstå allergiske reaksjoner, ofte i form av eksem, som respons på pollenrester. NB! Som for bipollen må det utvises forsiktighet med bidronninggelè da noen kan reagere allergisk. Bidronninggelè bør ikke brukes under graviditet, i ammeperioden eller til små barn uten tilsyn av lege. Bidronninggelè finnes som kapsler, enten frisk eller som frysetørret pulver, og det finnes også produkter med hele bidronningceller. I mange land er bidronninggelè tilsatt matvarer, drikker, medisiner og kosmetikk. Holdbarheten til ren bidronninggelè er sterkt begrenset, og det er sannsynlig at virkningen reduseres raskt når den finnes som en ingrediens i andre produkter. Bidronninggelè er svært kostbart, og det forekommer dessverre forfalskninger fra useriøse produsenter.

Norsk Opplysningskontor for Helsekost Grenseveien 65, 0663 Oslo Telefon: 23 37 64 50 Epost: post@brn.no